ostentanter
ostentanter, adv. – demonstrativ, ostentativ: LVTHER op 55,1 p.888 (1515) spectabiliter et ad multorum conspectum posite, et ostentanter, i. e. Volunt Sciri quod sunt pulchrae. MVSCVLVS in Cor p.507 (1559) Hoc sensu perperàm agere, intemperanter est et ostentanter agere. CATECHISMVS Westmin maior p.635 (1656) si deliberate fiat, praefracto animo, insolenter, impudenter, ostentanter, malitiose, frequenter, refractarie, cum delectatione, diuturnitate, aut recidivatione post resipiscentiam.

LEMMALISTE INDEX INVERSVS
Dieser Eintrag kann wie folgt zitiert werden: / This entry can be quoted as follows:
J. Ramminger, ostentanter, in ders., Neulateinische Wortliste. Ein Wörterbuch des Lateinischen von Petrarca bis 1700,
Johann Ramminger, Neulateinische Wortliste. Ein Wörterbuch des Lateinischen von Petrarca bis 1700 (NLW)
Startseite: www.neulatein.de/neulateinische_wortliste.htm
bearbeitet: 02.12.17

Bitte beachten Sie die Nutzungsbedingungen im Impressum.